Utviklingen

Tenkte jeg skulle skrive litt om utviklingen til Milio Andreas siden det er så lenge siden sist. Nå skal vi på kontroll på helsestasjonen i starten av Juli. Har ikke vært der for over 4 måneder siden, så meget spent på hva hun har å si og hvor mye Milio har lagt på seg, og ikke minst strekt seg. Han skal også å få vaksine om ikke mange dagene. Huff å huff.

Om bare få dager er Milio Andreas 1 år og 3 måneder. Det er så sykt dere. Tenk hvor fort tiden har gått.. Synes ikke det er så lenge siden jeg oppdaterte dere om at prinsen endelig var kommet til verden. Nå er det jaggu meg godt over et år siden. Herrefred! Dere husker kanskje fra tidligere oppdateringer om at Milio sa "mamma" omtrent hele tiden ? Vel, nå er det forbi. Kan ikke huske sist han sa mamma jeg. "Pappa" har han sagt noen få ganger men nå vil han ikke si noen av delene. Nå går det kun i "bababababa". Prøver å få han til å si enkle ord, men virker ikke som han har interesse for å høre på meg engang. Har siden han var bitteliten, sagt " Milio, hva sier pusen ? hva sier pusen, Milio ? Pusen sier mjauu, ja pusen sier mjaau". Det spør jeg etter om stort sett alle dyrene, men prøver ikke ta så mange på en gang slik at det bare blir forvirrende. Men det eneste han gjør når jeg spør han om dette, er så sitte å smile. Slik har det alltid vært. Bekymrer meg veldig for at han ikke har begynt å si noen skikkelig ord enda, men satser på at det kommer seg når han er klar for det selv. Alle er jo forskjellige. Han viser i alle fall tydelig at han skjønner hva vi mener når vi sier noe.

Noe annet han er blitt veldig flink til er å herme. Herme, herme, herme og atter herme. Rekker vi tunge, rekker han tunge. Lager vi skurrelyder med munnen, lager han skurrelyder med munnen. Ruller vi med leppene, gjør han også det, og slik fortsetter det. Det er jo så gøy å se på.. Den lille skapningen. Han er også blitt veldig flink til å si ifra når han er tørst. Da går han som regel mot kjøkkenet, ser opp på kjøkkenbenken og sutrer litt. Det betyr nemlig at han vil ha vann. Etter han har fått det, går han strålende fornøyd tilbake til det han har holdt på med. Han synes også det er ekstra stas å få drikke av glass. Ikke så ofte han vil drikke va flaske/kopp lenger. Her skal det gå i glass, spesielt om han ser noen andre som drikker fra glass. Og han er jo blitt kjempeflink til det. Blir minimalt med gris.

Nå er den tid kommet hvor man på passe på alt. Passe på alt man ikke tenkte å tenke på tidligere. Milio kan strekke seg så godt nå at han når både opp til stekovnen og til kjøkkenbenken. Dette er ikke noe jeg har måttet tenke på tidligere, før jeg her en dag laget middag og jeg så Milio strekte seg for å nå stekepannen. Skal si dere jeg hadde hjertet i halsen. Hender også jeg glemmer meg bort når det kommer til å legge ting og tang på kjøkkenbenken. Milio strekker seg til alt han ser, og ligger det nerme nok, når han tak i det. Her må man virkelig være obs på absolutt alt.

Milio er den som skal smake på alt. Alt mamma, pappa og alle de andre rundt han spiser, skal Milio smake på. Noe liker han, noe ikke. Det å gi han frukt er ikke bare bare. Ikke vil han spise melon, ikke vil han ha eple, ikke vil han ha pære, han vil kun ha banan. For en raring. Har lenge prøvd å gitt han litt forskjellig, men han bare spytter alt ut igjen. Nå i det siste har det virket som at han ikke vil spise noe med biter. Er det noe som er tungt å tygge, spytter han som regel alt ut igjen. Og moser jeg det, blir det for kjedelig for han å spise at han ikke vil ha det heller. Når han ser jeg spiser det samme, blir det gøyere for han å smake, men enda spytter han ut bitene. Tror kanskje fruktene blir for syrlige for han.. Får satse på at han vil like det etterhvert. Men det å tvinge i han frukt, det gjør jeg ikke. Han spiser 1-2 bananer daglig og er strålende fornøyd med det:)

Han er blitt kjempeflink til å spise. Den lille perioden han hadde hvor han nesten ikke ville ha noen ting, er heldigvis over nå. Milio spiser som aldri før. Vi har ingen faste rutiner når det kommer til mat lenger, forutenom middagen som vi har i halv 4 tiden. Men alt annet tar jeg ettersom jeg ser når Milio er sulten. Nå som han sover til syv - halv åtte om morningen, tar vi det derifra. Skal han til dagmamma en morgen, spiser han som regel havregrøt sammen med barna der. Ellers spiser han 1-2 brødskiver eller yoghurt og banan. Han bruker også å få en flaske MME som kos. Er så glad i melk den gutten der, og det er en kos jeg ikke er helt klar for å ta ifra han enda. Han bruker få den like før han skal legge seg for å ha dupp, og da sover han som regel tre hele timer. Da han våkner igjen går det i banan/yoghurt/brødskive eller noe annet. Alt etter hva vi har. På brødskiven nå spiser han alt, heldigvis. Den perioden han ikke ville ha noe, spiste han kun når han fikk brødskive med nugatti. Nå kan jeg ikke huske sist  han fikk det. Her går det i leverpostei, makrell i tomat, kaviar og pølsepålegg. Er fornøyd med det meste.

Når det kommer til leking så er Milio den som aldri har vært så glad i akkurat det. Han har en liten traktor han leker litt med. Ellers går det i å leke med ballen hans eller bare å utforske de lekene han har i kassen. Vet ikke hvorfor, men han har aldri vært glad i å leke noe serlig. Vil mye heller gå rundt å utforske alt annet.. Han elsker å være ute. Han vil ikke leke noe serlig der heller. Kun gå rundt å se overalt og han ELSKER å prøve seg. Han elsker å gå opp bakker og ned bakker. Han elsker å gå i grøfter.. Vet ikke hva det er med det, men det er vel for at det er gøy å utforske og prøve nye ting. Han er kjempeflink til å gå. Faller omtrent aldri. Utrolig god balanse har han.

Så kommer det til sovingen som går som en drøm. Sover som sagt 3 timers dupp på formiddagen, fra elleve til to tiden. Noen ganger fra halv elleve til halv to.. Deretter er han våken til syv-halv åtte på kvelden. Etter en stor skål med grøt, tran og most banan, og en flaske MME - legger han seg ned uten noe problem. Sovner omtrent med en gang og sover som oftes natten gjennom til klokken syv-halv åtte neste morgen. Dette er ikke noe å klage på dere. Vi lever i luksus.

Milio er altså så fantastisk. Er blid og glad stort sett dagen lang, og sprer så mye glede til alle rundt seg. Gjør stadig noe nytt som gleder både mor og far. Han viser tydelig hva han vil gjøre og ikke, hva han vil ha og ikke, hvem han vil være sammen med og ikke. Han viser så tydelige tegn på at han så absolutt ikke er noen baby lenger. Han er et barn. Vårt lille mirakel. Milio elsker å være med andre barn, utforske, kose og bare ha det gøy. Han er fremdeles en stor mammadalt til tider, men det gjør mamsen ingenting. Han elsker å få gå i sengen til mamma å pappa for å hoppe å ture. Han smiler fra øre til øre og synes det er kjemepgøy. Som regel må det være fart og spenning omtrent hele tiden for at denne lille krabaten skal være 100 %fornøyd.

Noe han også er begynt med er å klatre opp etter ting. Som sengen vår, den er ganske så høyt oppe fra gulvet, men nå klarer han lett å klatre oppi den. Han har prøvd seg på sofaen også, men der sklir han bare ned igjen ettersom det er skinnsofa. Han klatrer også opp i trapper og alt annet som er tilgjengelig. Det synes han er supergøy. Blir så stolt for hver gang vi klapper for han og sier hvor flink han er. Er heller ikke så alt for lenge siden han klarte å reise seg opp fra sittende stilling på gulvet. Nå slipper han å ha noe å holde tak i for å kunne reise seg opp igjen.

Milio elsker å få oppmerksomhet. Han digger å danse og han er stor fan av Justin Bieber. Han blir illsint når han ikke får viljen sin. Roper å skriker og blir helt stiv i kroppen, før han går unna og kjefter videre. Han elsker fiskeboller i hvit saus. Han misliker å kjøre bil, og vil helst at det det skal skje noe hele tiden.

Milio er en sta liten krabat, men som er så full av glede, trygghet og kjærlighet♥

Jeg elsker sønnen min, jeg elsker mammalivet selv om det til tider kan være utrolig krevende, tøft og skummelt. Man merker fort hva som betyr noe og ikke. Milio betyr noe, og det vil han for alltid gjøre. It all matters in the end!