Svangerskapet med nummer 2

Svangerskapet med nummer to er på mange måter likt svangerskapet med nummer en, samtidig så ulikt. Formen da jeg gikk med Milio Andreas var som nå, intens kvalme og brekninger døgnet rundt - med flere do besøk.  Men med første svangerskapet var det bare meg. Jeg kunne prioritere meg selv og gjøre akkurat det jeg trengte der og da. På den måten var det lettere å være dårlig. Nå, dette svangerskapet, har jeg en to åring som krever veldig mye. Jeg kan ikke bare tenke på meg selv og prioritere det jeg trenger mest akkurat der og da. Husarbeid må gjøres, middager må lages og ungen må aktiviseres. Heldigivis er Thomas veldig flink til å delta når jeg omtrent ikke kan røre meg av flekken uten å brekke meg halvt ihjel. Men jeg prøver så godt jeg kan. Selv om jeg ikke kan være så aktiv med Milio, kan jeg sitte å kose med han i sofaen. Selv om jeg ikke kan gjøre så mye i huset, prøver jeg strekke til de få minuttene jeg har hvor jeg føler meg bitte litt bedre. Det er ikke mye, men det er litt og litt er bedre enn ingenting.

Det som får timene mine til å gå, er å sitte i sofaen og surfe på pc-en. Her sitter jeg muse stille med saltstengene mine. Mer konfertabelt enn det får jeg det ikke. Skal ærlig innrømme å si det har vørt tøffe måneder med både oppussing av huset, nedpakking og innflytting. Fant ut om graviditeten dagen før vi skulle flytte inn. Dagen etter var jeg heldigvis enda fin i formen. Trodde jeg skulle slippe unna det verste, men så fort jeg bikket rundt 6-7 uker, begynte kvalmen sakte men sikkert. Nå som jeg nærmer meg 10 uker, er formen blitt verre enn i starten. Passet ikke helt inn med innflyttingen, men det var slik det ble og vi må bare takle det på best mulig måte. Ikke så mye som blir gjort med bare en person som er oppegående, men sakte men sikkert kommer man i mål. Alt jeg ikke klarer, får jeg bare sette på vent til jeg klarer det.  

Ser virkelig frem til å kunne fungere normalt, til det å måtte slippe gå med saltstenger hele tiden, til det å kunne leke og herje med Milio. Jeg gleder meg til å kunne vaske huset, innrede, dekorere og gjøre hvert og ett rom helt ferdig. Jeg gleder meg til å ta masse bilder til dere for å vise hvor flott vi får det. Jeg gleder meg til å kunne aktivisere meg igjen og til det å kunne leve det vanlige sosiale liv på jobb. Det gleder jeg meg til! 

Klager ikke slik det er nå, formen er jo som den er. En graviditete kan innebære noen tunge og tøffe måneder, det velger man gå igjennom når man først velger å bli gravid. Men noen er heldige, andre mer uheldige. Jeg setter pris på at jeg blir så lett gravid og for at alt ser bra ut. Det at man er kvalm og uggen er jo bare et tegn at alt er som det skal der nede. Visste bare ikke det skulle bli så tøft med alt det andre vi også skulle fått gjort. Men vi er lykkelige vi og gleder oss masse over det lille magetrollet. Nå har vi jo hus og alt i boks. Etterhvert blir det også innredning av nytt barnerom, det blir spennende selv om jeg akkurat nå er lei alt som har med oppussing å gjøre :-)