Sider

torsdag 12. september 2013

Gravid uke 12

Humøret føltes plutselig så mye bedre i formiddag. Var nemlig på ny ultralyd og fikk se lille magetrollet. Sprelte og styrte ifra seg i eningen. Kjempegøy å se. Jaggu stor forskjell på bare 4 uker. Plutselig så babyen kjempestor ut selv om den ikke var så stor likevel. Mensenterminen er 31. Januar, mens ultralydterminen er 1. Februar. Ble altså forskyvet med en dag og er nå 12+2 dager på vei. Kjenner formen begynner å bli bedre. Er enda veldig avhengig av sofaen, men det går fremover og det er godt. Satser på å få oss en fin og god sommerferie om litt.
Jeg tenkte nå å begynne med statusoppdateringer og slikt som jeg gjorde i forrige svangerskap. Alt er fint med magetrollet, så da føler jeg meg trygg for å begynne blogge skikkelig om det. Kjekt å vite nøyaktig hvor langt man er på vei før man begynner med slike oppdateringer. Som jeg gjorde med Milio i magen i uke 12, kjøpte jeg også første plagget til mageboeren i dag. I str 50! SÅ smått, herlighet. Må si det er dårlig utvalg på nøytrale klær her ute, nesten ingenting å finne. Gleder meg til vi får vite hva som skjuler seg inni der, blir det plutselig litt enklere å handle inn det man skulle trenge.    


Bilde av mageboeren tatt i dag - 12+2 uker på vei. Litt vanskelig å få skikkelig bille da han/hun bare sprelte å styrte rundt.
Er nå nådd den første milepælen, altså 12 uker. De fleste spontanaborter avtar siden ungen nå har alle organene nå er ferdig dannet, og det er som regel feildannelse som ender i abort. Det lilel fosteret ligner mer og mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndet.
Så dårlig som jeg har vært, har ukene vært lange, selv om de har gått unna i rekordfart. Faktisk over 7 uker siden jeg fant ut om graviditeten. Ganske utrolig, 7 uker liksom. Det er lenge. Føler tiden fremover vil gå enda fortere, så her er det bare å nyte det som nytes kan. Min første milepæle er nådd. Kan jo ikke annet enn å smile :-)       

 Termin: Lørdag 1. Februar 2014
 Trimester: 2.
 På vei:  12 uker og 2 dager.
 Uker igjen: 28 uker og 2 dager.
 Matkick: Alt som er kaldt og syrlig. Slik var det da jeg gikk med Milio Andreas også. Spiste så utrolig mye is. Yum!
 Sulten: Veldig. Må nesten spise mat igjen en time etter første måltid. Prøver begrense det, men pga kvalmen er det slik i starten at jeg må spise lite men ofte for å stabilisere.
 Høygravid: Det er nok enda en stund til.
 Neste kontroll: Har ikke vært hos jordmor enda, men skal i starten av neste mnd. Vet ikke nøyaktig dato enda.
 Kjønn: For tidlig å si, men vi gleder oss til å vite.
Avsmak på: Jeg som er så glad i laks, klarer virkelig ikke lukten. Lagde det her om dagen, men fy.. Lukten ødela matlysten.
 Har lyst på: Ikke noe sånn spesielt egentlig, ikke enda.
 Vann i kroppen: Nei.
Melk i brystene: Ikke så lenge siden det forsvant fra første svangerskap, men kommer vel tilbake igjen snart, heh.
 Strekkmerker: Ingen nye.
 Oppegående: Både ja og nei.
 Utålmodig: Ikke så utålmodig enda, prøver nyte graviditeten. Bedre blir det når formen blir fin igjen. Ellers som jeg skrev over, går ukene nesten litt for fort iblant.
 Tungt: Ja faktisk, jeg føler det. Magen er jo blitt ganske så stor allerede, og det er ikke lenger like greit å reise seg oppfra sofaen. Det å gå opp trapper er også blitt rene treningen. Blir jo så peist man skulle tro jeg hadde hatt hardtrening med en super trener. Her snakker vi dårlig kondis fra en annen verden! Ja, den kom fort men så har jeg jo for det meste bare vært sittende inne. Håper å komme meg ut og få litt trim når kvalmen forsvinner på skikkelig vis.
 Kynnere: Ingen kynnere enda nei.
 Humør: Går veldig opp og ned. Tenker mye på hvordan ting vil bli. Føles skummelt, samtidig så herlig.
 Plager: Kvalme og brekninger. Alt rundt føles så utrolig ekkelt at jeg brekker meg bare ved tanken. Utrolig rart, tungvindt og irriterende. Men det var slik da jeg gikk med Milio også, og jeg vet det går over.
 Vektøkning: Får vi se når jeg skal på kontroll. Føler meg som en hval allerede. Er redd jeg skal legge på meg så alt for mye, man vil jo helst ha bort det meste av babyfettet igjen. Men så sies det jo også at magen kommer fortere med nummer 2.
 Bestemt navn: Ikke bestemt, men har mine favoritter godt plantet i minnet.
 Hodet ned: Nei.
 Hodet festet: Nei.
 Aktivitet: Selv om jeg bare er i uke 12, kjenner jeg så utrolig mye liv, spesielt i dag, eller ultralyden. Så gøy! 
 Barnerom: Barnerom ja... Nå blir det enda mer oppussing gitt. Kan ikke si det frister så mye å kaste seg rundt med kosten igjen, men heldigvis er det enda noen måneder til noen skal bo der. Når vi får vite kjønn, skal jeg planlegge rommet.
  Innkjøp: Første innkjøpet ble gjort i dag. Ikke så enkelt å finne nøytrale klær, men ble en liten nattpysj, en body, en bukse og en lue i en og samme merket. Kjempeskjønt og i str 50. Så smått! Planer om å bruke det på sykehuset de første dagene.
 Hva mangler av utsyr: Vogn med 4 hjul ( har bare en trehjulsvogn, men har lyst på en med 4 hjul også ), seng, vugge, stellebord, vippestol og litt annet. Får se hvilket kjønn vi får før vi muligens må kjøpe ny garderobe i rosa, ellers blir det jo arvet en del fra storebror.
 Sykehusbaggen: Den tenker jeg nok ikke på riktig enda.
 Fødselsforventninger: Ser faktisk ikke sånn frem til det. Ble ganske sjokkert og skremt forrige svangerskap da jeg gikk 4 dager med rier, uten å sove, uten å spise. Gikk inn og ut av sykehus men følte ikke jeg ble tatt på alvor. Selv om jeg var førstegangsgravid, visste jeg godt det var rier jeg hadde. Makan til smerte. Gjorde ALT for å få fortgang, fikk til og med klyster. Riene hopet seg opp men ingen åpning. Til slutt fikk jeg den vanlige overtidskontrollen, 10 dager på overtid. Ble UL og gjett hva ? Joda, lillegutten lå i seteleie, derfor den smerten og ingen åpning. Han ville ut men kom seg ingen steder. Tenk om fødselen hadde startet ? Fikk det sjokket. Han lå i seteleie uke 34, men etter da mente jordmor han hadde snudd seg av seg selv, noe han da ikke hadde gjort. Har jo hele tiden gått å trodd at hodet var festet og alt. Så ja, tårene kom og redselen presset på. Morgenen etter ble det KS. Hadde jeg blitt hørt og fått en ekstra sjekk, hadde det ikke treng å bli slik. Men det var sånn det ble. Bare glad lillegutt var frisk og fin. Stakkar, hadde det bra trangt oppi der. Egentlig skal man jo bli tatt noen uker tidligere om det er planlagt keisersnitt. Hos meg ble det altså 11 dager på overtid. Var noen forferdelige dager, men så fint etterpå selv om formen ikke var den beste. Denne gangen skal jeg kreve ekstra oppfølging på akkurat dette for det vil jeg ikke oppleve flere ganger.


Magehuset i uke 12. 
Skal etterhvert nå begynne ta bilder med kameraet igjen. Det gir jo mye bedre kvalitet enn mobilen, men sånn magebilder uten klær tror jeg ikke det blir, ikke enda i alle fall. Ikke alt man vil vise etter første svangerskap!:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar