Overstått UL

Vips, så var ultralyden overstått. Gledet meg så lenge og tenkte på det flotte øyeblikket jeg kom til å få når jeg lå på benken og så den fantastiske babyen kose seg i sin egen lille hule, i mammas beskyttede mage. Var en smule nervøs, men så fort jeg la meg på benken, forsvant alle nervene. Babyen var helt perfekt og fin. Super aktiv og viste seg i noen flotte profiler. Dessverre klarte vi ikke helt å se kjønnet da navlestrengen lå mellom føttene. Så vidt hun kunne se, trodde hun det var nok en prins, men det var noe hun ikke kunne si for sikkert... Hva tror dere ? Vi får i alle fall leve i den spenningen frem til fødselen. Litt gøy det også igrunn. Nå må vi bare kjøpe inn utstyr og litt klær i nøytrale farger. Rommet havner nok i en lun beige farge med hvite møbler. Det ordner seg alltid og jeg gleder meg nesten mer til fødsel nå som vi ikke vet nøyaktig hva vi får. Kan jo godt bli en jente også. Navlestrengen kan lure fælt den.

Det å være på ultralyd, se den lille, høre hjerteslagene, få beskjed om at alt er perfekt - Det er noe jeg kaller magisk. En fantastisk lykkefølelse du vil holde på for alltid! Bare synd minuttene går så fort. Kunne holdt på i timesvis! Eneste som ble gjort endring på nå ble terminen. Da jeg var på UL i uke 12, fikk jeg termin 1. Februar, mens i dag, i dag målte hun på nytt og jeg ble satt frem noen dager. Fikk ny og opprinnelig termin 27. Januar. Mensen terminen er 31. Januar, så da stemmer det ganske godt. Dagene blir av den grunn flyttet litt frem, og istedenfor å være 18 + 1, er jeg 18 + 4. Hele 19 uker på lørdag og nesten halvveis. Så pga. dette igjen, vil ukesoppdateringene her på bloggen derfor komme ut på lørdager istedenfor tirsdager slik de har blitt tidligere.

Følte meg så stolt i dag, samtidig har det vært en tung dag. Sov kun fire timer i natt.. Men sien jeg skulle til byen alene, tenke jeg det kom til å gå greit. Skulle ikke være lenge uansett, og fikk tatt alt i mitt eget tempo uten å ha en ramp på 2 år å løpe etter. Vel, bekkenløsningen kom. Den kom og den forsvant aldri. Herlighet så vondt det begynner bli nå.. Eneste som hjelper er å ligge rett ut. Trodde jeg kom til å huske det fra forrige svangerskap, men.... Hvordan glemmer man en slik smerte ? Gosh! Nå er ungen lagt og jeg ligger i sengen. Lengter etter å få lukket øynene. Er. Så. Trøtt. Satser på en litt bedre dag i morgen. Begynner ihvertfall føle meg skikkelig gravid for tiden. Ikke bare etter ultralyden i dag, men sparkene, bevegelsene - de blir bare mer og mer kraftige. I tillegg vokser magen som bare det. Halsbrannen herjer dagen lang og hormonene.... Hormonene styrer seg selv. Herlig å være gravid, eller hva ? :-)