I dag er jeg 16 deilige uker på vei med lille magetrollet. NÅ er det ikke lenge til vi kan få vite kjønn, håper bare timen dukker opp i postkassen så fort som mulig. På en måte stresser jeg ikke med å vite, jeg er fornøyd og absolutt tilfreds så lenge den lille har det bra, men på den andre siden klarer jeg nesten ikke vente. Da kan planlegging av navn, barnerom og utstyr til den lille, begynne for fullt, og det, det er alltids stas. Går det liksom mer opp for meg at vi faktisk skal få en ny baby til familien, en baby som vil kreve sin plass. Det er en skremmende tanke, men samtidig så god. Vet jo ikke hvordan det vil bli, så det å skulle planlegge det er umulig. Men en ting er jeg sikker på, og det er at vi skal begynne tidlig med rutiner på denne ungen også.
Var jo alenemor med Milio frem til han var rundt 6 måneder. Jeg var helt ny i rollen, men samtidig var jeg så trygg på meg selv og visste godt hvordan jeg skulle oppdra sønnen. Tar jeg ikke feil var han vel rundt 2 måneder da jeg begynte med hans leggerutiner, og siden den dag, har han fulgt dem til punkt og prikke. Er ikke det fantastisk ? Så godt å ha en fast tid med kveldsmat, kveldsstell og kveldsleggingen. Er jo så viktig for hele familien. Deilig med noen timer alene på kvelden før man selv skal legge seg. Rutiner er magi i hverdagen! Derfor skal jeg også denne gangen passe på å gjøre det såpass tidlig som med Milio. Han har alltid vært en drøm å legge, og det har vært helt fantastisk! Skal få laget eget innlegg om dette etterhvert. Har så mye tanker jeg må få skrevet ned.
I dag er jeg altså 16 uker på vei og ungen er nå 16 cm i full lenge. Vokser i rekordfart og gir mer og mer tydelige bevegelser fra seg. Utrolig hva ungen har utviklet allerede, og enda er det en del måneder igjen. Så gøy å følge utviklingen i magen, om hva som skjer uke for uke. Husker jeg fulgte spendt med da jeg gikk med Milio. Man skulle kanskje tro man husket det til nestemann ? Vel, slik er det i alle fall ikke her. Leser alltid uke for uke, om hva som skjer der nedi og hvordan den lille har det. Elsker spenningen rundt dette og tiden nå kunne egentlig ikke gått fortere. Kvalmen ogbrekningene henger fremdeles litt igjen, men nå vil jeg tro det vil gi seg helt snart. Ellers er det dette bekkenet nå som stopper meg opp litt i hverdagen, men lytter man til kroppen, går det greit det også. Neste måned skal jeg på min første jordmortime. Det blir spennende. Har enda ikke fått hørt hjertelyden til den lille, tenk det ? Valgte selv å ikke bestille time så tidlig da jeg ikke følte jeg trengte det. Har vært på to ultralyder og vet den lille har det bra, så da ventet jeg heller til jeg følte jeg trengte timen. Og nå føler jeg for det, har plutsleig en del spørsmål jeg lurer på. I tillegg er det jo alltid betryggende å høre hjertet slå der nedi. Men magemålene begynner dem vel ikke med før i uke 25 nå, stemmer det ?
Liker så absolutt ikke å ta bildene selv. De blir dårlige og vinklingen blir helt feil, men dere ser ihvertfall at alt vokser som det skal, og kanskje enda litt mer ? Føler meg så bollete om dagen. Jaggu sant som de sier at magen kommer fortere med nummer to. Her begynte man tidlig med mammaklær, og enda tidligere med den dårlige kondisen. Huff av meg! Vet ikke om jeg skal le eller gråte :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar